Arbeiderpartiet har et problem. Men det problemet er i liten grad knyttet til om deres tillitsvalgte oppfører seg som folk. Det er knyttet til politikk, det er knyttet til identitet og det er knyttet til kommunikasjon.

Trenger vi egentlig enda flere kommentarer om Trond Giske nå? Nei, det var det jeg tenkte også. Vi gjør egentlig ikke det. Ikke Arbeiderpartiet heller.

Martin Kolberg er forhenværende partisekretær i Arbeiderpartiet, og er etter å ha hatt ulike posisjoner i partiet i mer enn 50 år sett på som en nestor i partiet. Fredag 27. oktober 2017 går Martin Kolberg på talerstolen under LOs fylkeskonferanse i Buskerud. Det har gått seks uker siden stortingsvalget, hvor Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste valg siden 1927.

- Vi er i en alvorlig krise, sier Kolberg. -Velgerne tar aldri feil. Om vi ikke klarer å snu samfunnsutviklingen vil det være slutt på sosialdemokratiet i Norge.[1]

- Arbeiderpartiet har et problem. Det er knyttet til politikk, det er knyttet til identitet og det er knyttet til kommunikasjon, skriver Stig Anders Ohrvik i dagens kronikk.Men Kolberg er ikke den eneste bautaen i arbeiderbevegelsen som maner til ettertanke etter stortingsvalget 2017. Tidligere sjefredaktør og fast spaltist i Dagsavisen Arne Strand skriver i Dagsavisen Nye Meninger at valgnederlaget kom som et sjokk på Ap. Strand skriver at valgnederlag er et kollektivt ansvar, og at Ap vanligvis har klart å komme sterkt tilbake etter valgnederlag. Men denne gangen mener Strand at partiet ikke har taklet nederlaget på en god måte:

- Partiet har ikke lagt fram ny politikk og ny strategi. Ap har vedtatt at det skal bli et tydeligere parti, men det hjelper ikke å vedta at man skal være tydelig. Tydelighet må vises gjennom konkrete forslag og politiske utspill.[2]

Her berører Strand flere vesentlige poeng både når det gjelder Arbeiderpartiets politikk, Arbeiderpartiets identitet og Arbeiderpartiets kommunikasjon. God kommunikasjon bør bidra til å styrke organisasjonens symbolske verdi, organisasjonen må definere sin ønskede identitet, og organisasjonen må formidle en identitet som er enhetlig og konsistent.[3] Der har Arbeiderpartiet en jobb å gjøre. Men først må de begynne å konsentrere seg om politikk igjen.

Et stortingsvalg er vanligvis en kjærkommen begivenhet for de fleste politiske parti. «Folk flest» er gjerne ikke så opptatt av politikk mellom valgene, og derfor er de politiske partiene helt avhengig av at det er valg annethvert år for at velgerne ikke skal glemme dem. Som opposisjonsparti skulle ønsket og behovet for å snakke om egen politikk være ekstra stort for Arbeiderpartiet frem mot stortingsvalget 2017. Men Arbeiderpartiets partileder har i liten grad benyttet muligheten til å snakke om politikk. Da Jonas Gahr Støre etter stortingsvalget ble konfrontert med påstått uetiske investeringer beklaget han ikke investeringene, men han beklaget oppmerksomheten dette fikk. – Jeg skulle gjerne brukt tiden mer på å snakke om Aps politikk, var svaret Jonas Gahr Støre ga til VGs journalist.[4] Men hvis Støre hadde foretrukket å snakke om politikk er det veldig rart at han ikke i større grad har gjort nettopp det. Det har ihvertfall ikke manglet på aktuelle saker å ta tak i.

Arbeiderpartiet har blitt kritisert for å gå inn for avståelse av suverenitet og overnasjonale handelsavtaler, New Public Management, konkurranseutsetting, privatisering (særlig privatisering av velferdstjenester), innføring av helseforetaksmodellen, rasering av spesialisthelsetjenesten, sentralisering, skattepolitikk, arbeidslivspolitikk, innvandringspolitikk, høyredreining og liberalisme.

Likevel har partilederen oftere vært ute i media og forsvart private disposisjoner enn han har vært ute og forsvart partiets politikk.

Men selv om det er partilederens ansvar, er det ikke partilederen alene som bærer ansvaret for strategien i partiet. Når partiet nå er nede på 20 % oppslutning er det rett og slett ikke tilstrekkelig å diskutere om partiets leder og gjenværende nestleder er svekket i den nylige varslingsprosessen. Arbeiderpartiets problemer begynte ikke med varslingssaken. Selv om denne kunne vært håndtert bedre, er det derfor behov for en total intern opprydding om partiet skal ha mulighet til å gjenopprette nødvendig tillit frem mot neste valg.

Da må det et ekstraordinært landsmøte til, og hele sentralstyret må byttes ut.

Referanser:

[1] Scheistrøen, Line (2017) Det norske sosialdemokratiet er i krise, mener Arbeiderpartiets Martin Kolberg. Fri Fagbevegelse [Internett], 30.10.2017. Tilgjengelig fra: <https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/det-norske-sosialdemokratiet-er-i-krise-mener-arbeiderpartiets-martin-kolberg-6.158.495862.80ad88e72e> [Lest 13.12.2017]

[2] Strand, Arne (2017) Ap nede i knestående. Dagsavisen [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/ap-nede-i-knest%C3%A5ende-1.1046626> [Lest 13.12.2017]

[3] Kvåle, Gro og Wæraas, Arild (2006) Organisasjon og identitet. Oslo: Det norske samlaget

[4] Skarvøy, Lars Joakim, Melgård, Marie og Mosveen, Eirik (2017) Støre nekter å beklage formuerotet: – Skulle gjerne ha sett at det ble annerledes. VG [Internett] Tilgjengelig fra: <https://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/stoere-nekter-aa-beklage-formuerotet-skulle-gjerne-ha-sett-at-det-ble-annerledes/a/24154348/> [Lest 16.12.2017]