Med stort flertall har EU-parlamentet vedtatt nye regler for emballasje. Målet er å redusere søppelberget.
Heretter blir det stilt langt strengere krav til hvordan varer skal pakkes inn, og hva emballasjen skal inneholde.
Hensikten er både å redusere mengden avfall fra emballasje, som har økt dramatisk de siste årene, med 15 prosent i 2040 og sørge for at mest mulig av emballasjen blir resirkulert.
– Dette er et ambisiøst krav som Miljødirektoratet forventer at vil kreve skjerpede virkemidler i Norge, skriver direktoratet i en pressemelding.
Den nye forordningen er en del av EUs grønne giv og styrking av sirkulærøkonomien.
Urolig for panteordning
I Norge har det vært mye uro for hva reglene vil ha å si for det norske pantesystemet.
Fra 2030 skal nemlig minst 10 prosent av drikkevarene som selges, være tappet på flasker som kan brukes om igjen og inngår i et retursystem.
Plastflaskeprodusenter har bekymret seg for om de nå må tilbake til god, gammeldags flaskevask, noe man i Norge har gått bort fra de siste 10–15 årene. I stedet presses plastflasker og bokser sammen, før materialet sendes til gjenvinning.
Å bygge opp en ombruksordning i tillegg, ville koste store summer i ombygging og betydd økte utslipp i form av vask og transport.
Men ifølge en talsperson for EU-parlamentet trenger ikke norske drikkevareprodusenter uroe seg for panteordningen.
– EUs mål er ikke å ødelegge for systemer som fungerer, beroliger vedkommende overfor NTB.
Kan få unntak
Ifølge EU-parlamentets talsperson gjelder ikke de nye reglene dersom man innen 2026 kan dokumentere at 80 prosent av flasker og bokser blir samlet inn.
– De blir ikke nødt til å sette opp et retursystem for ombruk dersom de kan demonstrere at nåværende praksis er bra nok for å nå målet, sier talspersonen.
I Norge er returandelen på den vanligste formen for brusflasker, såkalte PET-flasker, allerede oppe i 97 prosent, ifølge NHO.
I Norge blir regelverket trolig gjennomført i løpet av 2025, opplyser Miljødirektoratet.
Usikkert
Samtidig er det usikkert om ombruksregelen likevel vil gjelde. Etter det NTB kjenner til, har norske myndigheter ennå ikke vurdert konsekvensene av eller mulighetene for unntak fra forordningen.
Regjeringen tar foreløpig imot den nye forordningen med stor ro.
– I all hovedsak vil det norske pantesystemet bestå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til NTB.
– Men nøyaktig hvordan vi skal gjennomføre ombrukskravet, må vi komme tilbake til. Men jeg er sikker på at vi kommer til å finne en god løsning, sier han.
Nei til engangsemballasje
En annen del av forordningen vil imidlertid bli høyst merkbar for forbrukerne framover.
Fra 2030 blir det nemlig forbudt å servere mat i engangsemballasje på restauranter og kafeer.
Forordningen omfatter også engangsplast rundt matvarer som grønnsaker, samt engangsporsjoner av sauser, sukker, krydder og melk, og miniatyrvarianter av toalettartikler og plastforsegling av bagasje.
Serveringsbransjen som selger mat og drikke for takeaway, må også legge til rette for at kundene kan ta med egen kopp eller matbeholder for påfyll.
Gradvise kutt
I 2018 hadde emballasjeindustrien en omsetning på rundt 355 milliarder euro. Samtidig økte mengden emballasjeavfall fra 66 millioner tonn i 2009 til 85 millioner tonn i 2021.
I 2021 genererte hver europeer 188,7 kilo avfall fra emballasje. Uten tiltak ville dette ha økt til 209 kilo i 2030.
Den nye forordningen legger opp til at mengden avfall skal kuttes med 5 prosent innen 2030 fra 2018-nivået. Dette skal øke til 10 prosent i 2035 og 15 prosent i 2040.
(©NTB)
