I Rystad sin rapport «Kjernekraft i Norge» påstås det at NuScale-prosjektet ble kansellert pga. kostnadene. Det er, som mye annet i den rapporten, bare delvis riktig.
For å finne svaret på hvorfor det første sivile Små Modulere Reaktor (SMR) prosjektet i USA i nyere tid strandet, tok jeg direkte kontakt med kunden i prosjektet – Utah Associated Municipal Power Systems (UAMPS). Fakta er at i dette området i USA har de nesten gratis gass, fordi den flares av fra oljeproduksjonen, billig kullkraft, billig vannkraft og god vindkraft (som man finner der man har ‘trade winds’ eller tilsvarende). Absolutt ingen forventet at et SMR prototype anlegg skulle vinne konkurransen på kostnader, men det ble politisk vedtatt at man skulle satse for å fjerne kullkraft og gi balansekraft til vindkraften.
I januar 2023, etablerte prosjektet to kriteria for å gå videre: en gjennomsnittlig levetidskostnad (LCOE) på 89 USD/MWh (opp fra 58 USD/MWh pga. bl.a. inflasjon) og at prosjektet skulle ha 80% påtegnelse fra alle partene i kraftsystemet. Faktisk, kunden sier «the NuScale SMR remains cost-competitive and needed as a carbon-free, dispatchable resource, part of a diversified resource portfolio. The higher costs reflect the changing financial landscape for the development of energy projects nationwide. The CFPP has matured to face, understand and address these challenges that other technologies and generation options must also still face». Likevel trakk ulike parter seg fra prosjektet av politiske hensyn. Til slutt kom prosjektet under 80% påtegnelse, og prosjektet ble avsluttet. Denne beslutningen ble gjort FØR siste kostnadsestimatet.
Prosjektet hadde likevel blitt mye billigere enn havvind selv uten kostnadene til balanse- og backup kraft, og det er billigere enn vindkraft på land dersom man regner de totale systemkostnadene med, slik Bank of America har gjort. NuScale reaktoren er selvsagt ikke konkurransedyktig mot kullkraft, vannkraft og nesten gratis gasskraft. Det ble også gjort noen mindre smarte grep av NuScale ved å endre størrelser, som sannsynligvis var drevet av at så små trykkvannsreaktorer som de opprinnelige 50 MW er dyre. Dette burde firmaet ha sett tidligere.
Det hadde åpenbart vært best for NuScale om prosjektet fikk fortsette, men å bruke dette prosjektet som sannhetsvitne på manglende konkurranseevne for SMR generelt er direkte feil, til og med for NuScale sin teknologi. Det bevitner manglende forståelse av hvordan innovasjoner skjer, spesielt av de med høyt teknisk innhold.
Mange SMR vil selvsagt ikke lykkes, men med dagens 93 forskjellige SMR konsepter er det vanskelig å tro at alle vil feile. La oss minne oss om at i 1908 var det flere enn 250 bilfabrikanter i USA alene. 40 år senere, var det fem. I 1908, var bilfabrikasjon en nisjeindustri inntil Henry Ford tok industrien inn i det neste steget via industrialisering. Ford Model T kostet i begynnelsen 850 dollar i 1908 men gjennom industrialisering fall kostnaden til 350 dollar i 1916! Når «SMR T-Forden» kommer vil få andre energikilder være konkurransedyktige.
